Hva er diabetes?
Vi har vel alle hørt om diabetes, men hva er egentlig diabetes? og hva er forskjellen mellom diabetes Type 1 og diabetes Type 2?
Det har også kommet 2 nye former for diabetes.
Diabetes Type 1
Er en autoimmun sykdom.
Bukspyttkjertelen produserer lite eller ingen insulin. Kroppen opplever cellene som produserer insulin som fremmede, angriper dem og ødelegger cellene.
Ca 30.000 mennesker i Norge har denne diagnosen.
Ukjent årsak.
Det forskes på om mulig årsak kan komme av miljø, arv, kosthold, drikkevann etc i fosterlivet eller tidlig barndom.
Man er avhengig av insulintilførsel i form av sprøyter eller pumpe.
Oppstår i alle aldre, men flest får diagnosen som barn eller unge voksne.
Får ofte sterke symptomer som tørste, tørrhet i munn, hyppig vannlating, vektnedgang og i værste fall syreforgiftning.
Finnes ingen kur mot diabetes Type 1.
Viktig med sunt kosthold, aktivitet, blodsukkermåling, insulin og god kunnskap om sin egen diagnose.
Må følges opp av lege og sykehus.
Noen kan redusere insulinbehovet noe og få mere stabilt blodsukker med lavkarbo.
Når man først har fått en autoimmun sykdom kan man ofte få flere.
Har mange senkomplikasjoner.
Diabetes Type 2
Den mest kjente typen for diabetes, ca 200.000 i Norge har denne diagnosen.
Tidligere kalt aldresdiabetes, sukkersyke, livsstilsdiabetes og er også kalt en folkesykdom.
To hovedårsaker til diabetes Type 2.
- Insulinet bukspyttkjertelen produserer virker for dårlig.
Bukspyttkjertelen produserer og sender ut insulin i kroppen uten at det har noe effekt (insulinressitens) - Nedsatt insulinproduksjon.
Det vil si at sukkeret vi spiser ikke blir transportert bort. Sukkeret blir da værende i blodbanen (øker blodsukkeret).
Muskler, lever og fettvev reagerer ikke slik det skal på insulinet. Disse organene er viktigst ift sukkerbalansen i kroppen vår.
Oppstår oftest hos voksende mennesker, men flere unge har fått diagnosen de siste årene.
Symptomer kommer snikende og det kan ta lang tid før man får diagnose. Flere har diabetes Type 2 uten at de er klar over det.
Symptomer kan være føle seg slapp, sliten, trist og unormalt tørst.
Mange oppdager ikke diagnosen før senkomplikasjoner som hjerteinfarkt, nyreskader, øyeproblematikk etc dukker opp.
Innvandrere og særlig mennesker fra Sør-Asia regionen har større sjanse for å utvikle diabetes Type 2.
Årsaker til diabetes Type 2 kan være overvekt, arv/gener, livsstil og inaktivitet.
Ny forskning viser at de som har en forelder med diabetes 2 har ca 40% sjanse til å utvikle sykdommen og de med begge foreldrene med diagnosen har ca 80% sjanse til å utvikle sykdommen.
Viktig ved diabetes Type 2 er: sunt kosthold, reduksjon av raske karbohydrater, vektredusksjon, aktivitet, bli kjent med sin diabetes, måle blodsukker, medisiner i form av tabletter eller insulin.
Flere som kan bli bedre av riktig kosthold, blant annet lavkarbo.
Mange senkoplikasjoner.
Følges opp av lege/sykehus.
LADA (latens Autoimmun Diabetes of Adolts)
Langsom utviklende diabetes Type 1.
Kan forveksles med diabetes Type 2 i starten.
Kom i slutten av 1980 tallet.
ca 10% som ble diagnostisert med diabetes Type 2 tidligere har LADA.
De utvikler behovet for insulin tilførsel generelt raskere enn pasienter med diabetes Type 2.
Et kriterie er at man får diabetes diagnose fra fylte 35 år og oppover.
Et annet kriterie er at man i en periode, fra 3 måneder til 1 år, kan gå medisinfri.
Tredje kriteriet er at de har det samme antistoffet i kroppen som de med diabetes Type 1 har.
Følges opp av lege/sykehus.
MODY
2-3% av diabetes tilfellene har en genetisk feil i arveanlegget.
Dette kalles da Monogen Diabetes.
Er dominant arvelig, det vil si at den går i genereasjoner.
per i dag kjennes det til ca 11 genforandringer som gir diagnosen MODY.
Personer med MODY produserer i store doser insulin, men glukosesensoren i cellene er defekte slippes ikke insulinet ut i blodet.
Disse bør testes for MODY:
- Pasienter med diabetes der familien har hatt diabetes i flere ledd.
- Der hvor diabetes har oppstått før fylte 25 år.
- Personer som har nedsatt insulinutskillelse.
Må følges opp av lege/sykehus.
Holdes i sjakk av riktig kosthold med lite karbohydrater, tabletter eller insulin.
