Litt kunnskap om karbohydrater og lavkarbo

I et normalt kosthold får vi i oss mye mer sukker enn vi er klar over.

Vi tror vi lever sunt ved å kutte på godteri og brus og kun spise det i helgene. Dette er langt fra sannheten.
Alt av stivelse og sukker er karbohydrater.
Norsk helseinformatikk deler karbohydrater inn i 3 deler. 
Monosakkarider er enkeltmolekyler av sukker og finnes i de fleste karbohydrater.
Monosakkarider finner man i frukt, honning, loff og maltose i melkeprodukter.
Disakkarider er tomolekyler. Det er to enkeltmolekyler som er bundet sammen.
Tomolekylene blir delt opp i tarmen til enkeltmolekyler.
Disakkarider finner man i vanlig sukker, sukkerbiter og laktose i melkeprodukter.
Polysakkarider er glykogen og stivelse. Med andre ord er det mange enkeltmolekyler koblet sammen.
Polysakkarider brytes langsommere ned i tarmen fordi det er mange ledd som må brytes ned.
Eksempler på polysakkarider er langsomme karbohydrater som grove meltyper, fiber, bønner etc.
Det anbefales å spise mest av polysakkarider iom at det har mer helsebringende effekt.
Polysakkarider gir en langsommere og gir blant annet mer kontrollert blosukkerstigning. Et smartkarbo kosthold er tilnærmet likt dette.
Monosakkarider blir definert som «tomme kalorier».
Ved at vi får i oss mye monosakkarider gir dette rask blodsukkerstigning og rask blodsukkersenkning. Inntak av sjokolade er eksempel på dette. 

Et normalt norsk kosthold anbefaler 1/3 karbohydrater, 1/3 fett og 1/3 protein.
Uten at vi er klar over det overstiger vi karbohydrat nivået hver dag.
Dette i form av gjemte karbohydrater i kosten i form av karbohydrater vi ikke tenker over.
Brød, ris, pasta, mel, sukker, havfabrikata, frukt, godterier, juice, yougurt, smoothie, grønnsaker, brus, potetgull etc. alt inneholder sukker og stivelse. Får kroppen i seg for mye karbohydrater pr dag lagres dette som fett og man legger på seg enkelt fortalt.
Spiser man masse monosakkarider øker dette sultfølelsen og man spiser dermed mer enn kroppen trenger. 

Mange sykdommer «elsker» sukker og kan komme av et langsiktig overspising av karbohydrater.
Noen sykdommer som diabetes 2, pyrea (tannkjøttbetennelse), syreskader på tennene og forskjellige betennelser i kroppen (spesielt leddplager) etc. Det betyr ikke at man utvikler disse sykdommene kommer bare pga overforbuk av sukker, men sammen med genetikk, psykososiale årsaker og livsstil kan disse sykdommene oppstå. Mye karbohydrater i kosten kan forverre disse diagnosene. 

Før jeg fikk diabetes 2 var jeg opptatt av å lage mat fra bunnen av og bruke minst mulig halvfabrikat.
Vi spiste godterier i helgene. Jeg er glad i å bake så det ble kanskje litt mye av det 
Lite visste jeg at blant annet popcorn og potetgull inneholder over 50g karbohydrater pr 100g vare.
Da jeg begynte på lavkarbo ble jeg mye mer bevisst på hvor mye karbohydrater det er i ting. 

Et lavkarbo kosthold har vært omtalt positivt og negativt i media i mange år. Mest negativt, men hva dreier hovedsaklig lavkarbo seg om?
Jo det dreier seg om at man kutter ut monosakkarider og disakkardier i sin kost. Smartkarbo kosthold holder man seg mest til polysakkarider, men ved lavkarbo kutter man også langsomme karbohydrater som grovt mel og bønner.
Et lavkarbo kothold innebærer med andre ord ren mat som fisk, kjøtt, meieriprodukter, bær, de fleste grønnsaker, egg, sunne fettkilder og vann. Og når ble ren mat farlig?

Når man kutter ned på karbohydrater må man øke mengden av fett i kosten, men det betyr ikke at man må spise masse fløte, rømme, egg og bacon etc. Det finnes masse fett i kosten vi ikke er klar over som for eksempel i naturlig fett i fisk og kjøtt, oster, i avokado, frø og nøtter.

Om man ikke tilfører kroppen nok karbohydrater vil kroppen starte å forbrenne fett i stedet. Fettet blir da omdannet til noe som heter ketonlegemer, noe som igjen betyr at man er i ketose. Mange merker at man får redusert sultfølelse av å være i ketose. Dette kommer av at ketonlegemet er apetitthemmende. En annen «bivirkning» av å være i ketose er at man får mer energi, renere hud, sover tyngre og at man føler seg mer våken. Hvem har vel ikke lyst på denne bivirkningen 
En annen bivirkning er at mange går ned i vekt, fordi man er lengre mett og slutter å småspise.
Hvor lite/mange karbohydrater man må spise for å være i ketose er individuelt. Det er nok også derfor at man definerer lavkarbo så forskjellig.
Når man kommer i ketose kan mange oppleve symptomer som hodepine, svimmelhet, dårlig ånde og dehydrering. Dette er forbipasserende. 
Noen er opptatt av å være i ketose, andre ikke. Jeg tilhører den siste. 
Hvorfor man går på lavkarbo er individuelt.

Så hva er viktig ved lavkarbo?
Bli bevisst det du spiser
Se på innholdsfortegnelser
Kvitt deg med «søppelmat»
Fokuser på ren mat og rene produkter.
Planlegg måltidene dine.
Spise til du er mett.
Spis kun når du er sulten.
Spis for eksempel nøtter og bær som mellommåltid.
Tenk nytt.
Bli kjent med kroppen din og karbohydratnivå som passer deg best.
Stol på deg selv.
Ikke vær opptatt av kalorinivået, kun karbohydratnivået
Tenk på lavkarbo som en livsstil
Skeier du ut en dag, glem dagen og start på nytt.
Ikke bry deg om hva alle andre mener
Kos deg med matlaging

Noen eksempler på hva et lavkarbo kosthold kan være godt for.
Vektreduksjon og bedre helse
Mer stabilt blodsukker
Mer stabilt blodtrykk
Mindre smerteproblematikk
Mindre problematikk med tannkjøttbetennelse og tenner
Mindre betennelser og leddplager
Mer stabilt stoffskifte
Mer energi
Bedret søvnkvalitet